Her er en omskrivning av tittelen på norsk: NBA-forhåndsomtale 2026–27: Fem trenere som står under størst press for å vinne
Årets coachkarusell i NBA var i stor grad drevet av tapende lag som ønsket en ny stemme. Ingen av de seks lagene som byttet trener vant en playoff-serie i 2026, og fire av dem endte mer enn 10 kamper utenfor play-in-plassene.
Sesongen 2026–27 vil trolig bli annerledes. Etter en travel sommer der mange All-Star-spillere byttet lag, vil presset øke på trenerne i lag som forventes å kjempe om mesterskapet. Med det i tankene rangerer vi de fem trenerne som vil møte størst press i den kommende sesongen, fra nummer 5 og opp til nummer 1. Nummer 5 er en trener som nettopp var med i Østkonferansens finale.
5. Kenny Atkinson, Cleveland Cavaliers
Atkinson har hatt mer suksess enn nesten alle sine kolleger siden han ble ansatt av Cavaliers i 2024. Den tidligere assistenten til Golden State Warriors fulgte opp en strålende sesong med 64 seiere i 2024–25 med en finaleplass i Østkonferansen i 2026. Det var lagets første slik finale uten LeBron James siden 1992.
Dessverre har Atkinsons Cavaliers spesialisert seg på brutale nederlag. Under playoffen i 2025 ble de øverst seedede Cavs slått ut i andre runde av det overraskende laget Indiana Pacers. I 2026 var Cleveland i stor grad uten konkurranseevne mot Knicks og ble feid ut av Østkonferansens finale.
Hvor mange smertefulle slutter kan én trener overleve på rad? Det er dilemmaet for Atkinson, som likevel har fordelen av å trene en dyr og talentfull tropp med stor kontinuitet.
Eier Dan Gilbert viste sin fortsatte satsing på seier denne sommeren med sjenerøse kontrakter til Donovan Mitchell, James Harden og nykommeren Peyton Watson. Samtidig beholdt Cleveland sitt storvokste duo Evan Mobley og Jarrett Allen, som til sammen tjener 78 millioner dollar denne sesongen, til tross for spørsmål om lagspillet deres og svingende prestasjoner i playoff.
Brikkene er på plass for at Cleveland kan forbli blant de ledende lagene i øst. Spørsmålet er hva Atkinson kan gjøre for at laget leverer sitt beste når det virkelig gjelder.
4. David Adelman, Denver Nuggets
En advarsel til alle trenere: Pass deg for tilbakegangen etter et mesterskap.
Siden tittelen i 2023 har Nikola Jokics Nuggets fulgt en lignende vei som Milwaukee Bucks gjorde etter at Giannis Antetokounmpo førte dem til tittelen i 2021. Nuggets sparket tidligere trener Michael Malone i 2025 da standarden begynte å falle, akkurat slik Bucks sparket Mike Budenholzer i 2023 etter to tidlige playoff-exit.
Nå er oppmerksomheten rettet mot Adelman, som erstattet Malone bare dager før playoffen i 2025. Selv om Denver nesten nådde Vestkonferansens finale i 2025, mistet laget mer terreng i fjor med et uinspirert tap i første runde mot det sterkt reduserte laget Minnesota Timberwolves.
Milwaukee-sammenligningen gir en uheldig skygge. Adrian Griffin, Budenholzers etterfølger, var en trener i sin første hovedtrenerjobb og holdt ikke lenge før han ble erstattet av det mer erfarne valget Doc Rivers. Som Griffin er Adelman en relativt uerfaren hovedtrener som skal kjempe om titler og forme de gjenværende toppårene til en franchisespiller på MVP-nivå. Og som Griffin blir hans evne til å nå målene komplisert av et lag med svakheter og ufullstendig tropp.
Da Jokic mandag kunngjorde at han har til hensikt å fornye med Nuggets neste sommer, pustet Denver lettet ut. Det reduserer likevel ikke nødvendigvis presset på Adelman om å snu lagets utvikling.
Adelman kan egentlig ikke be mer av Jokic, som i fjor hadde et snitt på en triple-double med 27 poeng og endte blant de to beste i MVP-avstemningen for sjette sesong på rad. Treneren kan håpe på bedre helse for Aaron Gordon og en comeback-sesong for guard Christian Braun, og Adelman bør håpe at Denver havner på motsatt side av sluttspillet i forhold til Minnesota.
Likevel er dette en krevende oppgave. Nuggets har mistet Michael Porter Jr. og Watson de siste to offseasons, og sommerens tilskudd, DeMar DeRozan og Marvin Bagley III, ser ikke ut til å bli kampvinnere. Hvis Denvers playoff-fremgang stagnerer til tross for Jokics fortsatte storhet, kan Adelman ende opp med å ta støyten.
3. Mitch Johnson, San Antonio Spurs
Når man ser tilbake, slapp Johnson altfor billig unna for hvor dårlig Spurs presterte til tider i finaletapet mot New York Knicks.
Ja, San Antonios ungdom og manglende erfaring var store problemer, og lagkaptein Victor Wembanyama var ikke helt klar for å ta kontroll over serien. Men Johnsons egen ungdom og manglende erfaring spilte også inn. Han nektet å endre startoppstillingen eller gjøre større rotasjonsendringer mens laget gang på gang forspilte ledelser, og han mistet fullstendig kontrollen over kampflyten i det minneverdige fjerdekampstapet.
Spurs er alt annet enn en impulsiv organisasjon. Johnson, som etterfulgte den legendariske Gregg Popovich, er deres andre trener på nesten 30 år. Samtidig gjelder ikke ungdomsargumentet lenger, nå som Wembanyama regnes som ligaens kanskje beste spiller, og etter at Spurs vant 62 kamper og slo ut det forsvarende mesterlaget Oklahoma City Thunder i sjuende kamp av Vestkonferansens finale på bortebane.
Johnson har trolig ligaens mest forlokkende samling av talent, og San Antonio får tilbake alle sine nøkkelspillere og henter veteranen Tobias Harris. Laget må finne ut hvordan de skal håndtere overskuddet av guards, De’Aaron Fox, Stephon Castle og Dylan Harper, og videreutvikle Wembanyamas offensive innvirkning i avgjørende slutt på kampene. Johnson var fullstendig uvillig til å sette Fox på benken for dårlig spill i fjor, men det er nettopp den typen beslutning som noen ganger må tas for å få ut lagets potensial.
Det gode for Johnson er at Wembanyamas tilstedeværelse nesten garanterer et elitenivå i lagforsvaret og en høy playoff-seeding. Dessuten virker spillerne fokuserte igjen etter den skuffende finaleslutten, og de fikk god tid sammen i Frankrike denne sommeren.
Men til den som mye er gitt, skal mye kreves. Johnson må finne en måte å skrive en bedre slutt denne gangen.
2. Ime Udoka, Houston Rockets
Jamahl Mosley hadde mest suksess av de seks trenerne som ble sparket denne sommeren. Han førte Orlando Magic til 46 seiere og et tap i sju kamper i førsterunden mot Detroit Pistons. Til slutt konkluderte Magic med at Mosley hadde fått nok sjanser, og at det var Sean Sweeneys tur til å prøve å levere lagets første playoff-serieseier siden 2010.
Udokas vei med Rockets speiler Mosleys tid i Magic. Udoka har forvandlet et lotterilag til et playoff-lag, men han har ikke klart å komme seg videre fra første runde på flere forsøk, til tross for en talentfull ung tropp. Med Houston som bruker store summer på Kevin Durant, Alperen Sengun og Amen Thompson, er det nå offisielt på tide at Udoka omsetter lagets potensial til konkrete resultater.
Det gode for Udoka er at veteranguarden Fred VanVleet kommer tilbake på banen etter å ha gått glipp av forrige sesong med en kneskade, og at Houston ikke mistet noen avgjørende rotasjonsspillere denne sommeren.
Det dårlige? Det henger fortsatt alvorlige spørsmål over Rockets’ evne til å skape nok rom i angrepsspillet og til å levere i jevne kamper. Udoka, som gjorde seg bemerket som en defensivt orientert trener, må vise at han kan finne kreative løsninger på scoringsproblemene.
Houstons kollaps i førsterunden i fjor mot de Luka Doncic-løse Lakers var den typen smertefullt tap som enten kan bringe en gruppe nærmere hverandre eller ødelegge kjemien. Udoka har en viss ro takket være en lukrativ langsiktig kontraktsforlengelse han signerte i 2025, men nå er tiden kommet for at Rockets må snu.
1. Nick Nurse, Philadelphia 76ers
Enhver trener verdt sitt salt ville tatt imot utfordringen og muligheten som venter Nurse. Talent er en forutsetning for å vinne, og de nye 76ers har samlet svært mye av det.
For bare to sesonger siden var Nurse fast i et håpløst lag med 24 seiere, som startet med en 2–12-start og knapt klarte å holde franchisesenter Joel Embiid på banen. Nurse overlevde det haveriet. Deretter førte han Sixers til en uventet seier i førsterunden i playoffen mot den lokale rivalen Boston Celtics i fjor, han så langvarig general manager Daryl Morey få sparken i juni, og LeBron James og Jaylen Brown havnet i fanget hans. For en utrolig endring i lykke.
Men haken: 76ers, som ikke har nådd Østkonferansens finale siden 2001, er nå i modus der det enten er mesterskap eller fiasko, og James’ tilstedeværelse sørger for at lagdynamikken vil bli gransket maksimalt.
Det kan utspille seg på flere måter. Miami Heat-treneren Erik Spoelstra klarte å stå imot en tidlig storm etter at James kom i 2010, og førte Miami til to mesterskap. Tidligere Cleveland Cavaliers-trener David Blatt kom ikke gjennom sin andre sesong med laget etter at James vendte tilbake i 2014. Med Los Angeles Lakers holdt Luke Walton bare én sesong etter at James kom i 2018, og Lakers endte med å bytte gjennom fire hovedtrenere i de åtte sesongene til den firedobbelte MVP-en i L.A.
Nurse er en kreativ coachingveteran som har betalt sin skolepenger, og han har en stor merittliste som skiller ham fra Spoelstra, Blatt og Walton: Han ledet et mesterlag, Toronto Raptors i 2019, før James kom til laget hans. Selv om Nurses snirklete karrierevei aldri før har krysset James’ vei, går treneren inn i det nye forholdet med en forhåndsbekreftet mesterskapsmerittering.
Det primære puslespillet Nurse må løse på banen er hvordan han fordeler baller og skudd. James, Brown, Embiid og Tyrese Maxey er alle spillere med stor bruk av angrepene, og VJ Edgecombe og Anfernee Simons er også talentfulle scorere. Dessuten må Nurse få konsekvent defensiv innsats fra veteranstjerner som er vant til å ha energiske rollespillere rundt seg.
Det er også spørsmålet om å håndtere James og Embiid med tanke på playoffen. De siste seks sesongene har den kronisk skadede Embiid i snitt spilt 47 kamper, mens James, nå 41 år, i snitt har spilt 60 kamper. Nurse bør forberede fire ulike rotasjoner for å håndtere de to stjernenes tilgjengelighet fra kamp til kamp: begge spiller, ingen spiller, bare James og bare Embiid.
Til slutt må Nurse operere vel vitende om at Morey, lederen som ansatte ham i 2023, er erstattet av Bob Myers, president for HBSE sports, og Mike Gansey, president for basketballoperasjoner. Nye ledelser i front office ansetter ikke alltid sine egne trenere, men det kan være fristende å sparke den sittende treneren når et ambisiøst lag kommer til kort.
