Landet Narnia

 



I sin ateistiske ungdom hadde Lewis en gang kommet med et hjertesukk til sin gode venn J.R.R. Tolkien: Mytene er så vakre, men de er jo bare løgn og eventyr. Slett ikke, hadde den fromme katolikk Tolkien svart. Og så hadde Tolkien innviet Lewis i sin myte-teori, og mye av det Lewis lærte av Tolkien den gang og siden, ble en viktig del av hans egen apologetikk - slik vi nettopp har sett.

Men det vil kunne hjelpe oss til en enda bedre forståelse av Lewis'' forfatterskap om vi helt kort gjengir noen sider av Tolkiens myte-teori, slik han senere utformet den i essayet On Fairy Stories (i Essays presented to Charles Williams, 1947). Menneskets adel er at det er skapt i Guds bilde, altså må det i hvert fall på noen måter ligne Gud. Gud er fremfor alt Skaperen, han skaper og befolker verdener, i hvert fall vår. Og mennesket ligner på Gud i det at også mennesket er et skapende vesen. Og som Gud skaper mennesket verdener og befolker dem. Fremfor alt gjøres dette i de historier menneskene forteller hverandre, og de mest komplette verdener skaper menneskene i sine myter. "Sub-creation" kalte Tolkien denne menneskelige skaperaktivitet; den har en bestemt relasjon til Guds skaperverk og til den historie Gud "forteller" ved å la den skje. Guds skaperverk er vår verden, og hans fortelling er verdens historie med den bibelske historie som sentrum. Fordi vi er Guds skapninger, vil også våre historier, vår "sub-creation", gjenspeile Guds historie og Guds fortelling; ikke når vi bevisst etterligner den eller omskriver den, men når vi så selvstendig vi kan former våre verdener og forteller våre historier om dem.

Tolkien gjorde dette i sine romaner (The Hobbit; The Lord of the Rings; Silmarillion), som han forstod som ekte myter, "sub-creation" av komplette verdener med sin egen historie. Og han forstod de gamle, klassiske myter på samme måte. Derfor vil det i alle myter - også Tolkiens egne - finnes ekko, fragmenter av Guds frelseshistorie i Kristus. Og i dette ligger mytenes sannhet; de er ikke bare løgn og eventyr, slik den unge Lewis hadde beklaget seg over.

Lewis selv hadde nok ikke helt de samme ambisjoner som Tolkien om å skape originale myter og originale historier, men han skapte sin egen verden - landet Narnia - der han lot Guds fortelling, slik den er fortalt i evangeliene, utspille seg i en verden befolket med mytenes skikkelser. I landet Narnia fremstår Kristus som løven Aslan; dyrene kan snakke, og "mellom" dyr og mennesker finner vi dverger, alver, fauner, kentaurer, dryader og noen vesener til.

Plottet i de sju bøkene om Narnia hviler på et felles konsept: På ulike vis blir noen vanlige engelske barn forflyttet over i Narnia, og senere tilbake igjen, og det er disse barnas opplevelser vi følger. Allerede i den første Narnia-boken Lewis skrev, The Lion, The Witch, and the Wardrobe (1950), ser barna Aslan dø og stå opp fra de døde. Det var blant annet nødvendig for å løskjøpe ett av barna fra trelldommen under Heksa Hvit.

Tolkien var ikke fornøyd med Narnia-bøkene. Han syntes Lewis i alt for stor grad bare hadde "kopiert" Guds fortelling ifølge evangeliene, og ikke - slik som Tolkien selv - originalt hadde formet sin egen "sub-creation".

Men barn i alle aldre - Lewis selv mente at leserens alder var likegyldig, så sant han var over 6 år - har elsket disse bøkene, og lest dem om og om igjen. Og merkelig er det: Du leser om løven Aslan - "husk: han er ingen tam løve!" - og merker at gjennom dette portrett av løven tegnes et Kristus-portrett, et portrett tegnet med så mye kjærlighet at du selv merker du blir glad i Jesus gjennom lesningen.

At bøkene er skrevet av en middelalderforsker blir tydelig på mer enn én måte. All moderne teknologi er fraværende i Narnia; raskeste fremkomstmiddel er hesten, og slag utkjempes med sverd, øks, pil og bue. Samfunnsforhold, seder og skikker er helt åpenbart "før-moderne". Ikke så rent lite nostalgi ligger det vel i dette, men det gir også Lewis anledning til å levendegjøre en del forsømte kristne idealer, som siden middelalderen har blitt glemt og ikke lenger finnes i våre lister over kristne dyder. Den mest påfallende av disse er vel fysisk mot. I Narnias verden er det en av de fremste kristne dyder, fordi hele det gamle kristne riddervesens idealer her fremdeles er intakt. I det hele tatt bygger Lewis inn mye kulturkritikk av våre moderne idealer i disse bøkene, noen ganger overtydelig og skolemesteraktig. Det som allikevel bærer bøkene som fortellinger, er Lewis'' utvilsomme talent som story-teller, og en usedvanlig evne til å tegne bilder med ord.


Bøkene:

De sju bøkene kan leses etter to kronologier: (1) enten ordnet etter utgivelsesåret; eller (2) ordnet i forhold til "kronologien" i Narnia (som ikke helt sammenfaller med bøkenes utgivelsesrekkefølge). Ordnet på sistnevnte måte ser listen over bøkene slik ut:

The Magician''s Nephew (The Bodley Head, London 1955; paperback Puffin Books (Penguin), Harmondsworth 1963 og senere) - norsk overs. Drømmen om Narnia, (Gyldendals Luna-bøker, Oslo 1978/1986).

The Lion, the Witch, and the Wardrobe (Geoffrey Bles, London 1950; paperback Puffin Books (Penguin), Harmondsworth 1959 og senere) - norsk overs. Løven, heksa og klesskapet (Gyldendals Luna-bøker, Oslo 1979/1987).

Prince Caspian: The Return to Narnia (Geoffrey Bles, London 1951; paperback Puffin Books (Penguin), Harmondsworth 1962 og senere) - norsk overs. Prins Caspian (Gyldendals Luna-bøker, Oslo 1980/1986).

The Voyage of the Dawn Treader (Geoffrey Bles, London 1952; paperback Puffin Books (Penguin), Harmondsworth 1965 og senere) - norsk overs. Reisen til det ytterste hav (Gyldendals Luna-bøker, Oslo 1981).

The Silver Chair (Geoffrey Bles, London 1953; paperback Puffin Books (Penguin), Harmondsworth 1965 og senere) - norsk overs. Sølvstolen (Gyldendals Luna-bøker, Oslo 1982/1986).

The Horse and His Boy (Geoffrey Bles, London 1954; paperback Puffin Books (Penguin), Harmondsworth 1965 og senere) - norsk overs. Hesten og hans gutt (Gyldendals Luna-bøker, Oslo 1983).

The Last Battle (The Bodley Head, London 1956; paperback Puffin Books (Penguin), Harmondsworth 1964 og senere) - norsk overs. Den siste striden (Gyldendals Luna-bøker, Oslo 1984).

 


Bøker om Narnia og Lewis som story-teller:

K. Lindskoog, The Lion of Judah in Never-Never Land: God, Man and Nature in C.S. Lewis''s Narnia Tales (Eerdmans, Grand Rapids (Michigan) 1973).

A. Arnott, The Secret Country of C.S. Lewis (Hodder and Stoughton, London 1974).

J. Warwick Montgomery, ''The Cronicles of Narnia and the Adolescent Reader'' i: J. Warwick Montgomery (ed.), Myth, Allegory, and Gospel (Bethany Fellowship, Minneapolis (Minnesota) 1974), 97-118.

C.S. Kilby, Images of Salvation in the Fiction of C.S. Lewis (Harold Shaw, Wheaton (Illinois) 1978).

P.A. Karkainen, Narnia Explored (Revell, Old Tappan (New Jersey) 1979).

M.C. Sammons, A Guide Through Narnia (Hodder and Stoughton, London 1979).

P.J. Schakel, Reading with the Heart: the Way into Narnia (Eerdmans, Grand Rapids (Michigan) 1979).

P.F. Ford, A Companion to Narnia (Harper and Row, San Francisco 1980).

E. Gibson, C.S. Lewis: Spinner of Tales (Christian University Press, Washington DC 1980).

T. Howard, The Achievement of C.S. Lewis: A Reading of his fiction (Harold Shaw, Wheaton (Illinois) 1980).

D.E. Glover, C.S. Lewis: The Art of Enchantment (Ohio University Press, Ohio 1981).


Av Oskar Skarsaune
© Oskar Skarsaune

Oskar Skarsaune er professor ved Det teologiske Menighetsfakultetet

Dette er et kapittel hentet fra boka  Myte og virkelighet: En innføring i C.S. Lewis` liv og forfatterskap (Credo Forlag, Oslo 1995)


 



Tittel:LÝven, heksa og klesskapet
Forfatter: C.S. Lewis