Er Aslan Kristus?

 



C.S. Lewis' bok "Løven, heksa og klesskapet" er kommet som storfilm. Mange mener at det er en film som skal forkynne kristen tro. Er den det? Hva har forfatteren selv sagt om filmens budskap?

Filmen om de fire barna Lucy, Edmund, Peter og Susan som gjennom et gammelt klesskap finner veien til landet Narnia er skrevet av Clive Staple Lewis - eller Jack, som han ble kalt av sine nærmeste. Filmen har fått gode kritikker, og det er nok mange som gleder seg over det. Jeg er blant dem.

Sammen med filmen har det vært en stor og engasjerende debatt om filmens budskap. Blant annet hadde avisen Vårt Land en stor artikkel 6. desember med overskriften "Bekrefter at Aslan er Kristus". Aslan er en løve, og en av de mest sentrale figurene i "Løven, heksa og klesskapet". Er Narnia-fortellingen en kristen barnefortelling?

Evig vinter
De fire barna som er flyktninger fra London under andre verdenskrig, oppdager at de kan gå gjennom et gammelt klesskap og komme inn i landet Narnia. I Narnia er det evig vinter, men aldri jul. Heksa hvit, eller Jadis som hun heter, holder landet fanget i en evig vinter. De fire barna blir dratt inn i et dramatisk oppgjør mellom henne og Aslan, skaper og grunnlegger av Narnia. Fortellingen om hvordan Narnia ble skapt og hvordan Jadis kom dit kan en lese i boka "Drømmen om Narnia".

Før vi går videre et ord om rekkefølgen på bøkene. I intervjuer med regissøren Andrew Adamson går det fram at planene ligger klare for å lage film av flere av bøkene. Filmatiseringen har begynt med den mest kjente boka, som også var den første Lewis skrev i 1950.

Den som leser "Løven, heksa og klesskapet" eller ser filmen for første gang, kan bli sittende igjen med flere undrende spørsmål. De kan være av typen: Hvorfor er dette klesskapet magisk - så en kan gå inn i det og komme ut i Narnia? Hvorfor er det første man "møter" en lyktestolpe? Svaret på disse spørsmålene som jeg ikke skal avsløre her, får man i boken "Drømmen om Narnia". Den forteller nemlig om begynnelsen - om hvordan Narnia ble til og alt som skjedde da. Lewis-eksperten Peter J. Schakel bruker et langt kapittel i sin bok "Imagination and the arts in C. S. Lewis" på dette med rekkefølgen. Dersom du leser "Drømmen om Narnia først", får du nok forklaringen, men du går glipp av mysteriet, er hans argument. Akkurat dette med mysteriet og fantasien er en nøkkel til Lewis' forfatterskap, men først må vi en kort tur tilbake til fortellingen.

Den ene av barna, Edmund, lar seg lure av heksa og blir hennes fange og gissel. Han forråder Aslan og de gode krefter. Klimaks i fortellingen nås når Aslan kjøper ut Edmund med sitt eget liv. Aslan drepes av heksa, men han overvinner både døden og heksa. På vei mot dette klimaks smelter snø og vinter vekk, og heksas makt over Narnia svekkes mer og mer.

Narnia er det vi kaller en fiksjon eller en fantastisk fortelling, og den har noe av eventyret over seg. Men er det en fortelling med et kristent budskap? "Aslan er Kristus", eller "Is that lion the King of Kings?" som overskriften lyder i avisa USA Today samme dag som oppslaget stod i Vårt Land (6. desember), er uttrykk for at mange mener at Lewis har skrevet en kristen allegori eller en fiksjon med klare analogier til kristendommens sentrale punkt; Jesu død og oppstandelse. I det følgende skal jeg forsøke å gjengi noe av det Jack Lewis selv sa om Narnia-bøkene.

Først litt om Jack Lewis
I store deler av sitt liv var Lewis en god venn av J.R.R. Tolkien, forfatteren av "Ringenes herre". I sin selvbiografi "Surprised by Joy" beskriver Jack Lewis deres gode vennskap flere ganger. Tolkien var sentral i Jacks omvendelseslignende reise fra ateisme til kristen tro, som han foretok som ung foreleser ved Oxford University i 1929. For mange her hjemme er det først og fremst som forfatter av Narnia-bøkene Lewis er kjent, for noen færre er han også kjent som en stor kristen tenker og apologet; bøker som "Djevelen dypper pennen" og "Mirakler" er det mange som har hatt mye glede av. For litt færre er også science fiction-forfatteren Lewis en kjær skatt. Hans trilogi om filologen Ransoms reiser i universet er meget anbefalelseverdig lesning. Som fagperson er litteraturkritikeren og professoren i engelsk litteratur ved Cambridge universitet stort sett bare kjent innenfor fagmiljøet.

Lewis' gode venn og kritiker Owen Barfield har skrevet om Lewis. Barfield har antydet at det finnes tre ulike "Jack Lewiser." Lewis opprettholdt gjennom sitt voksne liv tre ulike livsoppgaver, og alle tre med suksess, sier Barfield: Først Lewis som profilert litteraturkritiker ved Oxford og Cambridge; så Lewis som høyt skattet forfatter av science fiction og barnefortellinger; og til slutt Lewis den populære forfatter (og radiokringkaster) av kristen apologetikk. Jeg er enig med Barfield i at Lewis hadde disse tre ulike oppgavene gjennom sitt liv. Rasjonalisten og logikeren kommer til uttrykk gjennom "apologeten" Lewis. Romantikeren kommer til uttrykk gjennom "story-fortelleren" Lewis.

Barfield lar i sin artikkel "Lewis, truth and imagination" litteraturkritikeren ligge og fokuserer på forholdet mellom de to andre uttrykkene til Lewis. Som apologet var det "logikeren Lewis" som var ledende, og "fantasifortelleren Lewis" holdes helt utenfor. Men, forsetter han, i Lewis' stories er det den "myke" fantasifortelleren som kommer til uttrykk, og de hardt slående argumentene er lagt til side. Da Lewis gav ut "Løven, heksa og klesskapet" var allerede tenkeren og apologeten C.S. Lewis godt kjent i England. Det var derfor den kristne tenkeren som gav ut en barnebok i 1950. Det gjør det naturlig å spørre om dette er kristne fortellinger.

Bildet av faunen
"Det hele begynte med et bilde," sier Lewis, "et bilde av en faun med paraply. Det begynte ikke med at jeg forsøkte å tenke ut hvordan kristne sannheter skulle fortelles til barn, det begynte heller ikke med at jeg forsøkte å tenke ut en aldersgruppe jeg skulle skrive for. Jeg har ikke skrevet fortellinger fordi det skal være for barn, men jeg har skrevet eventyr fordi det var den formen som passet best til det jeg vil si." Slik ordlegger Lewis seg i essayet "Sometimes a fairy story may say best what's to be said". Her er det to argumenter som det er viktig å merke seg:

Det første er at "fairy stories", som godt kan oversettes med eventyr, ikke først og fremst er for barn. Det er noe Lewis hadde lært av Tolkien. Tolkien har skrevet det lille essayet "On fairy stories", og det stemmer at "Ringenes herre" for lenge siden har "bevist" at eventyr fanger langt flere enn barn. Det andre viktige Jack Lewis skriver er hva hensikten med Narnia er, eller kanskje hva det ikke er. Narnia-fortellingen er ikke skrevet for å "forkynne" kristne sannheter, sier han; det er ikke en allegori som har som mål å fortelle den kristne fortellingen først og fremst.

Dette argumentet utdyper Lewis i et annet vakkert essay: "On three ways of writing for children". Det er, hevder han, tre måter å skrive for barn på - to dårlige og en god. Den gode måten er ikke å gi barn det de vil ha, det er heller ikke å skrive det barn trenger å høre. "Den gode måten - når jeg skriver det jeg er opptatt av eller har behov for - da skriver jeg også for mine medmennesker." Det er nettopp det Lewis har gjort, han har skrevet ut det han hadde inni seg. "Bilde av faunen med en paraply; det har jeg båret inni meg siden jeg var ung," sier han. I sitt essay om fairy stories skiller Lewis mellom seg selv som forfatter og menneske/kristen. I Narnia-bøkene forenes disse to, fortsetter han. Her er forfatteren og det kristne mennesket forent.

Ulike veier
I sin apologetikk var Lewis opptatt av å argumentere for kristen tro. Han poengterte hvorfor han mente kristentro var både logisk og fornuftig. I sine fiksjoner gikk han en annen vei. Gjennom fortellingene ville han gå forbi det stadiet hvor en forteller andre hvordan de skal tro eller føle. Ved "å kaste" alt inn i en fantasiverden kunne vi kanskje oppleve hva det virkelig er - se kristentroens virkelige potensial. De to utgavene av Jack Lewis, apologeten og fantasifortelleren, har det samme mål: å presentere kristentro.

Er løven Aslan Kristus? Aslan er en fantasifigur, og Narnia er en fantasiverden. Fiksjonen er ikke skrevet for å forkynne, men den er skrevet av et kristent menneske som la seg selv og sin tro inn i en fantasifortelling. Det er helt unødvendig å legge kristne føringer på Narnia, men dersom noen spør, ja, så har Lewis selv sagt at fortellingen er skrevet av han som kristen. "Helt siden jeg ble en kristen," sier Lewis, "har jeg tenkt at det beste jeg kan gjøre er å forklare og forsvare de sentrale ting i den kristne tro."

Det er det han gjør i Narnia-bøkene også. Ikke fordi vi trenger det, men fordi han ville det.

Av Øyvind Skjegstad
© Øyvind Skjegstad

Øyvind Skjegstad vikarierer for tiden som høgskolelektor ved Høgskolen i Agder, fakultet for humanistiske fag.
 


 



Tittel:Legenden om Narnia: Løven, heksa og klesskapet
Med: Georgie Henley, Skandar Keynes, William Moseley, Anna Popplewell, Tilda Swinton, James McAvoy, Liam Neeson, Dawn French, Ray Winstone, Jim Broadbent, Kiran Shah, James Cosmo
Regi: Andrew Adamson
År: 2005
Land: Storbritannia
Aldersgrense: 11 år