Kpop blir YouTube-topp

 

At mange artister er bekjennende kristne betyr imidlertid ikke at musikkbevegelsen bærer preg av dette, skriver Eivind Algrøy i denne artikkelen.

Korea har vært et misjonsland siden 1600-tallet, og protestantiske og katolske kristne utgjør i dag en stor del av befolkningen i landet som nærmer seg USA i antall utsendte misjonærer. Kristne artister dominerer også blant de såkalte Kpop-artistene, men uten at det gjør så mye for innholdet i landets stadig mer internasjonale popbransje.

Hvis du har
følelsen av å ha hørt frasen «Gangnamn style», eller har sett en godt voksen koreaner danse en merkelig, ride-lignende dans, har du blitt eksponert for Sør-Koreas egenproduserte musikkfenomen PSY. Men har du hørt om SHINee, Super Junior, Boyfriend eller Girls' Generation? Med fengende rytmer og hang til bruk av ekstravagante visuelle virkemidler og utagerende kostymedans har nemlig en hel skog av artister fra Sør-Korea slått an langt utover landets grenser.

PSY har tatt verden med storm. Hans siste låt Gentleman klatret raskere på YouTube enn rekorden Justin Bieber skal ha satt med sin Beauty and the Beat. 19 millioner ganger ble sangen spilt det første døgnet. Det er likevel et stykke opp til PSY's største hit, Gangnam Style, som i skrivende stund har ufattelige halvannen milliard visninger.

Når en lytter til Kpop-band kan det være vanskelig å forstå hva det er som gjør at disse bandene selger så godt. Men det gjør de. Og stadig flere vestlige låtskrivere hiver seg på fenomenet, ikke minst fra musikknasjonen Sverige. Pelle Lidell, en nestor i den svenske pop-industrien og en viktig mann for blant andre Britney Spears forteller at hver eneste låt han har solgt inn til det koreanske indie-selskapet SME har blitt en hit. Og da har han levert én låt i måneden. Med seg på laget har han blant det norske låtskriver-laget Dsign Music som har skrevet sanger for superbandet Girls' Generation.

De som forsøker seg på en musikalsk analyse av Kpop får fort vansker med å plassere sjangeren. I realiteten er det heller ikke snakk om én sjanger, men snarere hele den sør-koreanske populærmusikken. I likhet med Vestens musikk har den utviklet seg fra mer gitarbasert rock til gjennomprodusert pop. Mens PSY's techno-pop er representativ for det koreanske musikkbildet for tiden var utgangspunktet på 60-tallet trot - en avskygning av amerikanske foxtrot, importert via Japan.

Det er ingen overdrivelse å si at importen ikke stoppet der. En skal lytte godt og lenge til de mest populære Kpop-artistene for å finne noe som minner om koreansk kultur og særpreg. Referansene til vestlig techno og pop står derimot i kø. De fleste musikkommentatorer ser ut til å enes om at koreanerne tilfører heller lite til sjangrene de kopierer. Hvis en da mener at vestlig pop-musikk er i grunneste laget vil en få store problemer med å svelge tyggegummi-pop fra Sør-Korea.

Nå skal det nevnes at Kpop stort sett er koreanskspråklig, sett bort fra noen «baby baby» og «yeah, yeah». Men det gjøres et nitidig arbeid for å oversette tekster, og den internasjonale eksponeringen vil føre til at flere artister velger å lage engelske utgaver av sin musikk. Men foreløpig er det Japans musikkscene som opptar Sør-Koreas musikkindustri. Der har mange av dem gjort stor suksess, da med japanspråklige versjoner.

Så er spørsmålet: Bærer den nye koreanske eksportvaren noe preg av misjonsinnsatsen som landet ble gjenstand for særlig mot slutten av 1800-tallet? Svaret er delt. Det absolutte flertallet av Kpop-artister som snakker om religion er bekjennende kristne. Et fåtall er buddhister og et par er ateister, en konklusjon som går igjen på de mange oversiktene på ulike blogger. Slik sett kan Kpop muligens være en drahjelp for de mange som fortsatt driver evangeliserende virksomhet i Sør-Korea, slik Manga ble det i Japan.

At mange artister er bekjennende kristne betyr imidlertid ikke at musikkbevegelsen bærer preg av dette. Tvert imot er Kpop like påfallende ambisjonsløst på innholdssiden som på det musikalske. Det ser ut til at dette er blitt en gjennomindustrialisert sjanger der unge talenter går gjennom en opplæring i hvordan å være en superstjerne. Da er det greit å profilere seg som kristen, men som artist har de aller fleste ingen innflytelse over egne låter eller oppsettet i musikkvideoer. Det gjelder stort sett å holde takten og synge i følge manus.

Kanskje kan det virke rart å dedikere en hel artikkel til et fenomen som mange av oss kjenner så lite til. Men i Sør-Korea er Kpop-artister superstjerner på linje med Lady Gaga og Justin Bieber, og de samler minst like store masser av skrikende tenåringer som disse artistene gjør. Kpop begynner i tillegg å gjøre seg gjeldende i vår egen populærkultur, slik vi så Manga-tegneserier gjøre det for en del år tilbake. De aller fleste unge har nok allerede vært i kontakt med pop-bølgen fra Sør-Korea. Uansett kan det være greit å huske på at det faktisk finnes musikkmarked der vestlige musikkstjerner må kjøpe billett om de vil komme seg på konsert.

Eivind Algrøy

Relevante tekster



 
Tittel:Kpop blir YouTube-topp
© Damaris Norge AS 

Ansvarlig redaktør: Margunn Serigstad Dahle (margunn s.dahle@damaris.no)


 
 

Nivå