Bjørn Eidsvåg - Pust

 

Teologrock og teddytoner

"Eg bruke tøfler meir enn innesko, og trives for så vidt godt med det."
Synger en godt voksen Bjørn Eidsvåg på albumet Pust.

Det er ikke vanskelig å tro Eidsvåg når han sier han er glad i tøflene sine. Det er nemlig lenge siden albumene Inn for landing og Endelig voksen. Nå er Bjørn Eidsvåg voksen, og vel så det.

Bjørn Eidsvåg uttalte for en stund siden at han angret litt på at det ble gitt ut en biografi om ham. Den hadde utlevert så mye om livet hans, og det var jo tross alt det han egentlig ville gjøre på platene. Historie og biografi - det er nettopp dette som gjør det utfordrende å skrive noe om den nye platen Pust. For historien om rockepresten fra Sauda er allemannseie - og mange mener noe om ham - hans liv, tro og engasjement.

Men nå ligger platen her. Som den siste i en triologi, og som den 22. platen i rekken fra Eidsvåg. Som ledd av en historie, men som en plate som også står på egne ben. Han har ment mye - og han har ikke vært redd for å synge om det. Det er nesten som at Eidsvågs egne dagboknotater står til vår frie disposisjon. Fra han var ung teologistudent og til i dag.

Eidsvåg hadde denne gangen tenkt å lage et litt mer rockete album, men da han satt seg ned sammen med musikerne ute på en liten sørlandsøy, ble resultatet temmelig likt hans foregående plater. Samtidig - som den mest spilte artisten på P4, og sikkert en gjenganger under juletreet, er det ikke sikkert at det er helt uklokt å legge seg på samme musikkstil som tidligere. Musikerne Eidsvåg har med seg på platen leverer hver og en - og resultatet er utvilsomt vakkert. Litt måkeskrik er nydelig bonus. Det er ingen tvil om at platen også skal få sette melodi til mange av de svale sommerkveldene jeg drømmer om å tilbringe i skjærgården neste sommer.

Etter å ha hørt gjennom albumet noen ganger, var jeg litt usikker på hva som hadde potensial til å bli en hit. Umiddelbart er det ingen "Gammel drøm", "Eg ser" eller for den saks skyld "Shalala" her. De siste ukene har jeg likevel med jevne mellomrom registrert strofer av "E du den du e" i bakgrunnen hos frisør, i butikker og på bussen. Så da var kanskje hiten klar likevel?

Teddybjørn eller rockeprest? Kanskje et sted midt i mellom. I den grad Eidsvåg fungerer som rockeprest er det med trygg avstand til budskapet fra de første platene. (Eidsvåg har vært ivrig når det gjelder å markere avstand til (konservative) kristne miljø, selv om det knapt kan være et menneske igjen som tror at Eidsvåg har noe som helst koblinger til denne delen av norsk kristenliv.)

Noen anmeldere har påpekt at dette kanskje er det nærmeste Eidsvåg kommer et "skilsmissealbum". Så var det også skilsmissetemaet som skapte titler i den norske kristenpressen. Dagen/Magazinet hadde vært på konsert og mente Eidsvåg hadde innledet sangen "Pakk og dra" med en oppfordring om at blant annet de som hadde mistet de gode følelsene i forholdet, måtte komme seg vekk før alt gikk i svart. I etterkant sier Eidsvåg han har blitt feilsitert.

Sangen "Pakk og dra" er klar i sin utfordring. Likevel ville jeg ikke umiddelbart tatt denne sangen til inntekt for enkle samlivsbrudd. Sangen formidler en kompleks livssituasjon og en fornedret kvinne. Likevel kan jeg ikke komme unna at sangen høres ut som en nedskribling av sitater overhørt fra gode venninner i møte med bedratt kvinne. Med melodi til blir sangen sår og øm, med en annen melodi kunne jeg like gjerne trodd at Eidsvåg hadde skrevet den med et snev av ironi.

Rockepresten synger altså om skilsmisse. Men han er også litt rocketeolog når han tar opp sitt skuffende møte med et Jerusalem. Han besøkte den hellige byen, men kom hjem nedtrykt og trist: "Rett-tru blei satt høgare enn fred. Ka har skjedd Jerusalem - har Vårherre sjøl forlatt deg?"

Også i sangen "Svart måne" dukker teologien opp: Spekket med bibelbilder og apokalypse leder Eidsvåg det norske folk inn i en slags felles form for syndsbekjennelse stilt overfor en forurenset jord.

Eidsvåg er kanskje vel så mye teddybjørn (dette er ikke ment som en negativ betegnelse, Eidsvåg selv er svært glad i karakteren). Han forteller oss at han er klar for å sprenge alle budsjetter stilt overfor deilig vin og mat en vakker sommerkveld, han liker å gå på ski, han synes vakre damer er vakre, han er glad for alt som er godt i livet - og så liker han jo tøflene sine, da.

I skjæringspunktet mellom teolog/sjelesørger og teddy finner vi den fantastiske sangen "Dans på roser". Sangen får meg til å tenke på den gamle slageren om rettferdigheten som skal seire - dagen vi skal danse og feire at freden er funnet og vunnet. Eidsvåg maler nydelige håpsbilder om sykehus som kun fungerer som fødestuer, fengsler som bare huser støv og fluer. Sangen bærer i seg håp og trass sterkere enn en god fotballsupportersang. En må kunne tørre å si at det ligger et himmelhåp i sangen (kanskje selv om sangen inneholder minst èn kasse champagne.)

Også låten "E du den du e" får oss til å tenke på Gud. Om å gjerne skulle ha kommet hjem, om en hadde visst at han var der. Sangen kan også handle om en mann som lengter hjem igjen til sin elskede. Ønsket om å komme hjem igjen og få prøve på nytt er uansett utvilsomt tema.

"Å få komme hjem". Eidsvåg synger om det som så mange av oss kjenner oss igjen i. Det er ikke bare Ikeas reklamer som indikerer at det å komme hjem er viktig for oss. Det finnes god mat, musikk, venner, kjærester, natur og litteratur som kan tilføre livet gleder - og Eidsvåg er god til å beskrive disse gledene.

"Vi har alt, men det er også alt vi har", sang Ole Paus. Vi vet at vi lever i et av verdens rikeste land, og likevel er det mange som vil si at de leter etter fred - og hvile. Augustin mente menneskehjertet ikke blir rolig før det finner hvile hos Gud. Kanskje er det en slik lengsel Eidsvåg synger om i sangen "Å få komme hjem"?

Kanskje er det mange som ikke engang kommer seg så langt som til "bakerste benk", som håper at det er Gud denne sangen handler om. I et samfunn hvor stress, utmattelse og følelsen av tilkortkommenhet brer om seg, er det mange som søker etter "noe mer". Og når Eidsvåg synger "redd for skuffelsen i blikket ditt", setter han nok ord på aktuelle følelser. Holder vi og vårt liv mål i møte med Gud? Lar han seg finne om vi søker ham?

Eidsvåg sier det så godt selv i en annen sang: "Som et barn ble du båret til meg, som et barn må du overgi deg - slutt å gå, det er jeg som skal komme til deg." Gud vet at vi feiler. Han vet at vi ikke klarer å gå alene. Derfor gikk han oss i møte. Han som "er der og tar imot oss"
  


Av Karen M. Kilane
© Karen M. Kilane / Damaris Norge

 

Relevante tekster




Platetittel: Pust
Artist: Bjørn Eidsvåg
Utgivelsesdato: 2008
Plateselskap: Petroleum Records/SonyBMG
© Damaris Norge AS 

Ansvarlig redaktør: Margunn Serigstad Dahle (margunn s.dahle@damaris.no)


 
 

Nivå