Frihetens skam

 

ARTIKKEL: NRK P3s serie Skam har øyeblikk premiere på sesong 2. Hva forteller ungdommene om frihetens muligheter, når alt er lov og alt er mulig?



 Eva er 99-modell og førsteårselev på Hartvig Nissen videregående i Oslo. Eva har det noen ganger fint, noen ganger helt grusomt – som en vanlig tenåring midt i identitetskrisen. Eva har en vennegjeng som gradvis overtar mor og fars plass som rådgivere og støttespillere, hun har kjærlighetssorg, karakterpress, intriger og uheldige konsekvenser av umodne valg, og hun er gjenkjennelig for mange ungdommer.

Men Eva finnes ikke. Hun er hovedperson i første sesong av den fiktive NRK-serien Skam, som bare finnes på nett og som består av daglige, små filmsnutter, grabs og bilder. En serie som ikke er promotert av NRK, ikke er forhåndsomtalt i avisene, ikke har vi sett skuespillerne på talkshows, ikke har vi hatt hjemme-hosreportasjer, ikke sendes serien på noen tv-kanal. Dette er underholdning som utelukkende lever av responsen i sosiale medier. Den eneste form for reklame er at målgruppen oppdager serien og forteller andre om den. Og jammen har de oppdaget den. Nå venter store mengder fans på sesong to, som kommer 4. mars. 

Hver dag i høst kunne vi følge Eva og vennegjengen gjennom deres skolehverdag, festingen, utprøvingen, usikkerheten, den typiske midt-i-tenåreneopplevelsen der alle detaljer blir store og det store bildet blir uklart. Rollefigurene har sine egne kontoer på sosiale medier, og hver av dem har flere titusener følgere som engasjerer seg dypt i hva som skjer med dem. Skam er som å klippe et kikkhull rett inn i en hverdag som representerer mange ungdommer i Norge.

 
Skam treffer jenter og gutter på 15,16 og 17 år i magen, hodet og hjertet. De kjenner seg igjen og føler serien er sann, sier redaksjonssjef i NRK, Håkon Moslet. 

- Du er så fin, Vilde, sier Noora i serien til sin venninne.

- Ja, men ikke fin nok, sier Vilde, som lever på Cola Light og tyggegummi etter en tankeløs kommentar fra en gutt. ”Den dype skamfølelsen er smerten ved å se seg selv som en som ikke fortjener å bli elsket”, sier psykolog Finn Skårderud. Hvis Skam representerer den jevne 16-åring, er det slik de ser på seg selv?

Den danske videregåendelæreren og ateisten Søren Søberg Poulsen hadde nylig et leserinnlegg i danske Kristeligt Dagblad om det sekulære samfunnets mangel på et sted å plassere det man ikke får til, til tross for hardt arbeid og gode intensjoner.

- Mens den kristne ser synden som det som adskiller menneskelivets mangler fra gudsrikets ideelle verden, lider nåtidens sekulære menneske under den villfarelse at  individet er i stand til å nå hva det bestemmer seg for. Det er en tragedie som gjør særlig unge mennesker sårbare og ensomme, sier Søberg Poulsen, og fortsetter med å beskrive elever som ikke har forståelse for hva som er godt nok. Det uperfekte betraktes som en menneskelig feil og som noe som enten læreren eller eleven selv må kunne ta ansvar for å utbedre.

- Denne utbredte oppfattelse av at idealene alltid er innenfor individets selvhjulpne rekkevidde må være samtidsgenerasjonenes største byrde og tragedie, og er en av grunnene til at stress, angst og depresjon har status som folkesykdommer, skriver Søren Søberg Poulsen, og viser til at han selv som voksen ikke når sine egne mål for livet. Han savner det kristne perspektivet der mennesket er klar over at man ikke er i stand til å oppnå det perfekte, for synden står i veien. 

Hvorfor kalles en ungdomsserie Skam? Kan Søberg Poulsen ha rett i at det blir vanskelig å leve med det uperfekte når det perfekte burde være innenfor rekkevidde? 

Handler det for ungdommene vi møter i serien mer om en skam for at jeg er til, at jeg er som jeg er enn om en skyld for det jeg har gjort galt? Det knyttes en skam til ensomhet, til sårbarhet og til hjelpeløshet. Ungdommene har frihet til å velge alt, og det blir en byrde.

Hvis Skam treffer 16-åringer i magen, er det tankevekkende å se hvilke oppfatninger som reflekteres i rollefigurenes liv - den som feiler kjenner sjelden på skyld, men ofte på skam. Kunne noe av byrden mange ungdommer beskriver vært løftet av i møtet med kristne tanker om synd, nåde og tilgivelse?

Anne Solfrid Brennhovd, redaktør Snakk om tro, Damaris Norge

Har også vært publisert i avisen Dagen under spalten Kulturnotat


 
Distributør: NRK
© Damaris Norge AS 

Ansvarlig redaktør: Margunn Serigstad Dahle (margunn s.dahle@damaris.no)


 
 

Nivå