Menneskets vesen og verdi

 

ARTIKKEL: Hva skjer hvis roboter blir så like mennesker i form og funksjon at vi ikke greier å skjelne dem fra oss selv? Anethe V. Birkeli spør hva som gjør oss til mennesker.

2015 ga oss to store kino-filmer hvor spørsmålet om sann menneskelighet og verdi berøres.

Den britiske science-fiction-thrilleren Ex Machina er delvis filmet på Sunnmøre. Kontrasten mellom storslått, uberørt natur og et klaustrofobisk, stramt innredet forskningssenter, understreker på mange vis noe av filmens tematikk. Vi får glimt av menneskenaturens mystikk og informasjonsteknologiens vesen i tett samspill, for ikke å si motspill. Filmen ble promotert med slagordet «Det finnes ikke noe mer menneskelig enn viljen til å overleve».


Manusforfatter og regissør Alex Garland ble først kjent for romanen The Beach, men fikk snart også stor suksess som manus-forfatter med sans for det skrekkelige. Han tegner opp nokså dystre fremtids-scenarier på lerretet. Garland har skrevet manus til filmene 28 Days Later, Sunshine og Never Let Me Go, sistnevnte basert på japanske Kazuo Ishiguros roman.


Hva er følelser?

Garland skildrer forskningens iboende driv til alltid å komme videre. Filmen handler konkret om kunstig intelligens, men også kunstige følelser. Kan roboten Ava (Alicia Vikander) oppleve ekte følelser? Eller er alt bare programmering og en kalkulert form for sjakk-spill fra hennes side? Dette og mer til skal unge Caleb (Domhnall Gleeson) teste ut på oppdrag fra sin sjef, en «gal vitenskapsmann».


Filmen viser hvordan Ava kan manipulere Calebs følelser, men spørsmålet som stadig reises, er om hun selv kan ha ekte følelser. Roboten styres i alle fall av sitt ønske om frihet, om å slippe ut av glassboksen og bli en del av det menneskelige fellesskapet der ute i verden. Et ønske Caleb har lett for å identifisere seg med. Han kjemper like hardt for å hjelpa Ava som om hun var et menneske.


Mye mer enn en robot

En annen film som berører spørsmålet om menneskelighet, er Brad Birds Tomorrowland som kom på kino bare en drøy måned etter Ex Machina. Tomorrowland er en eventyrfilm fra Disney og har dermed både et bredere og til dels yngre publikum enn Ex Machina. Etter klassisk Disney-oppskrift avslutter den også med en tone av håp og fremtidstro.


Midt i filmens formaninger om miljøvern og den enkeltes makt til å skape forandring, skildres også hovedpersonen Franks (George Clooney) ambivalente forhold til en robot (Raffy Cassidy). Som i Ex Machina, skaper også denne roboten forvirring i følelsene til sin menneskelige venn. Frank blir forelsket i henne før han oppdager at hun faktisk ikke er et menneske. Likevel skildrer filmen robot-jenta som mer moralsk enn mange av menneskene rundt, og vi får mot slutten av filmen høre Frank si at hun ikke bare var en robot, «men mye mer enn det».


Menneskesyn

Hva er da et menneske? Svarene som gis i populærkulturen, kan være med å gi økt forståelse for og større perspektiv på brennbare politiske spørsmål. Hvilke begrunnelser blir løftet frem i spørsmål knyttet til genteknologi, forskning på befruktede egg, egg- og sæd-donasjon, surrogati, provosert abort? Hvorfor hører vi et gjentagende krav om legalisering av legeassistert selvmord?

Under alle disse spørsmålene ligger det, bevisst eller ubevisst, ulike svar på hva et menneske er og hvilken verdi det har. Populærkulturen speiler og former «folk flest» sine holdninger også i viktige verdispørsmål som de skissert over. Kristne som virkelig ønsker å forstå hva som motiverer og skaper politiske diskusjoner, kan ha nytte av å dykke ned under overflaten på filmene som «folk flest» slapper av med etter jobb.


Moralske vesen

I møte med verdibaserte politiske spørsmål, er det spesielt interessant å ta med seg skuespiller Keira Knightleys kommentar til sin rolle i Sci-fi dramaet Never Let Me Go (2010). Filmen handler om kloning og følger en gruppe klonede barn som oppdager at de bare er laget for at andre skal høste organer fra dem. Knightley sier i et intervju med CBSNEWS at hennes karakter Ruth i filmen viser «menneskets evne til å se en annen vei, til å kaste all moral ut vinduet i det øyeblikk man øyner en mulighet til å overleve».

Viljen til å overleve deler vi med dyrene. Evnen til og behovet for å begrunne, evaluere og holde fast på eller velge bort sin moral, er ifølge Bibelen gitt oss eksklusivt av Skaperen selv. Et samfunn uten sann forståelse av hva et menneske er, blir sårbart for egoismens utslag i form av både økonomisk utnyttelse, fysiske og psykiske overgrep.

Fellesskap

Sann menneskelighet handler selvsagt ikke bare om moral, men også om felleskap. Det er interessant å merke seg at Ex Machina like mye skildrer roboten Avas nysgjerrighet på og ønske om å oppleve menneskelig fellesskap, som hennes vilje til å overleve.

Kristne har et spesielt ansvar for å løfte frem og forklare menneskets status og ukrenkelige verdi på alle plan i samfunnet. Gjør vi det ikke, ser vi en annen vei og svikter vår neste.


Anethe Vidjelund Birkeli

Redaktør Damaris Skole
Først publisert i Fast Grunn 4/2015

Foto: UIP, Disney



Tittel:Menneskets vesen og verdi
År: 2015
© Damaris Norge AS 

Ansvarlig redaktør: Margunn Serigstad Dahle (margunn s.dahle@damaris.no)


 
 

Nivå