The Boy in the Striped Pyjamas

 



Er det én film til du skal se før dette året er over, så bruk en kveld i romjulen på å se The Boy in the Striped Pyjamas.

Under 2. verdenskrig skjedde noen av de verste forbrytelsene i menneskenes historie. Men er disse forbrytelsenes tid over? Hendelser som skjedde under Hitler skjer fremdeles i dag, i Kambodsja, Rwanda, Darfur og andre steder. Vanlige mennesker lar seg fremdeles rive med av onde mennesker, uten å tenke, uten å stille spørsmålstegn, uten å utfordre det som skjer.

Filmen The Boy in the Striped Pyjamas aktualiserer og utfordrer denne holdningen. Basert i Hitlers terrorvelde fortelles en sterk historie som er like aktuell for oss i dag. I motsetning til de fleste beretningene fra denne tiden, er den ikke fortalt gjennom et jødisk perspektiv. I stedet ser vi hendelsene fra et tysk perspektiv – gjennom øynene til den uskyldige åtte år gamle gutten Bruno (Asa Butterfield).

Bruno bor i et krigsherjet Berlin. Hans far Ralph (David Thewlis) er soldat, og er blitt forfremmet til Obersturmbannführer (oberstløytnant) i SS-hæren, den delen av de tyske styrkene som utviste størst lojalitet overfor Hitler. Ralphs nye stilling fører han til Polen – som kommandant for en konsentrasjonsleir, og han tar familien sin med seg.

Fra soveromsvinduet i det nye huset, ser Bruno det han tror er  en bondegård. Han gleder seg til å finne nye venner der, men han forundres over hva slags bønder dette egentlig er, siden alle går med stripete pysjamaser. Mens dagene går, kjeder Bruno seg mer og mer, men han har fått streng beskjed om å ikke utforske hagen bak huset. En dag bryter han dette forbudet. Han sniker seg gjennom hagen og inn i skogen. Snart kommer han frem til leiren, hvor han møter Schmuel (Jack Scanlon), en jødisk gutt på samme alder.

Bruno er misunnelig på Schmuel som får leke med vennene sine hele dagen, mens hans selv bare kan oppholde seg på utsiden av gjerdet. Til tross for den fysiske atskillelsen, blir de to etter hvert venner. Samtidig oppdager Bruno etterhvert mer av den forferdelige og uhyggelige virkeligheten bak piggtrådene.

I kjernen av The Boy in the Striped Pyjamas finnes det avgjørende og utfordrende spørsmålet; Hvordan kunne noe så forferdelig ondt skje i et angivelig sivilisert samfunn? Hvordan kunne vanlige mennesker tillate utbredelsen av en slik tankegang, som gjorde at jøder (og sigøynere, mentalt tilbakestående og andre ”avvikende” menneskegrupper) ble forsøkt utryddet og tilintetgjort? Hvordan kunne noen til og med ta del i det?

Noe av svaret ligger i at de fleste menneskene var uvitende (eller ignorerte) det virkelige omfanget av det som skjedde. Unge Bruno beskyttes naturlig nok fra å vite hva krigen virkelig innebærer. Det er imidlertid ikke bare Bruno som er uvitende. Også moren hans, Elsa, vet lite om hva mannen hennes egentlig driver med i leiren ved siden av. Vera Farmiga, som spiller Elsa, sier at ”Elsa tenker ikke. Hun velger å være uvitende, og i stedet fokuserer hun på familiens sikkerhet og hennes egen posisjon i samfunnet – alt annet er utenfor hennes interesse.”

Nettopp derfor er denne filmen så viktig. Vi må aldri glemme det grusomme som skjedde under Hitlers styre. Videre må vi heller aldri glemme at det var vanlige mennesker som ble fanget i et folkemord. Samtidig må vi være tydelige på at frykt ikke unnskylder passivitet. Å følge ordre unnskylder ikke ondskap.

Samtidig som filmen på mange måter er forferdelig, er The Boy in the Striped Pyjamas også en fortelling om håp. Brunos uskyldige aksept av Schmuel som et medmenneske, som fortjener vennskap, omtanke og hjelp, er fullstendig riktig. Mens ingen andre klarer å se lenger enn deres fordommer, rekker Bruno ut hånden til denne gutten han blir fortalt at er hans fiende. Han identifiserer seg selv med Schmuel, og anerkjenner at de to ikke er forskjellige. Dette er et nøkkelpunkt i filmen, at Bruno ser seg selv og Schmuel som likeverdige. Dette er en fundamental verdi for et sivilsert samfunn. Det er også en fundamental verdi i hvordan alle mennesker er skapt av Gud.

Samtidskulturen i dag er i stor grad preget av en moralsk relativisme. Denne relativismen mangler imidlertid en basis for den grunnleggende likestillingen vi møter gjennom Bruno. Den sier kanskje noe som høres riktig ut, for eksempel at alle mennesker har rett på sin egen tro og egne verdier, og at dette må respekteres. Det finnes imidlertid ikke noe objektivt ved dette synet. Dessuten er det altfor utsatt for å bli kontrollert av noen få som klarer å overbevise alle andre om deres syn. Det eneste virkelige svaret er det gjennomtenkte prinsippet om en objektiv moral. For at noe skal være objektivt må det komme fra noe utenfor menneskene; det må komme fra Gud. Det er ikke nok å tenke at samfunnet må baseres på de kristne verdiene. Det var nemlig akkurat det de tenkte i Tyskland på 1940-tallet. Det samme gjelder i Norge i dag. Det avgjørende er at menneskene innenfor samfunnet må bli overbevist om de kristne verdiene og forpliktet på å leve etter dem. Jesu verdier – hans forpliktelse på sannhet og rettferdighet, hans omsorg for de svake og fortapte, hans anerkjennelse av alle typer mennesker – må få gjennomtrenge våre egne liv før de kan gjennomtrenge samfunnet. Kanskje kan filmer som The Boy in the Striped Pyjamas gjøre oss oppmerksomme på viktigheten av dette, og bidra til å sikre at likegyldigheten overvinnes og medmenneskeligheten seirer.

Denne artikkelen ble først publisert i Yapa, desember 2008.

Av Ingvild T. Kro
© Ingvild T. Kro / Damaris Norge

 



Tittel:The Boy in the Striped Pyjamas
Genre: Drama
Med: David Thewlis, Vera Farmiga, Rupert Friend, Asa Butterfield, Jack Scalon
Regi: Mark Herman
År: 2008
Land: USA
Lengde: 1t 34min
Aldersgrense: 11 år